Kamerat Napoleon - spørsmål

1.      Hvor flinke er dyrene til å arbeide sammen? Hvorfor?

I begynnelsen av boken samarbeider alle dyrene bra, noe de gjør også dette under revolusjonen og en liten periode etterpå. På denne tiden stod alle dyrene sammen, så på seg selv som likestilte, og jobbet mot samme mål. Grisene skiller seg mer og mer fra mengden ettersom årene går, og til slutt står de utenfor resten av dyreflokken og er ikke med i samarbeidet lenger. Dette er fordi de ser på seg selv om mer verdt, og vil at resten av dyrene skal jobbe for dem i stedet for sammen med dem.

2.      Er alle dyr like? Vis til rang eller klasser av dyr.

Mennesker er mer utviklet enn andre dyr, og det er derfor naturlig at vi på mange måter står noe over dem. Boken gir ikke et veldig realistisk bilde på dette, for den viser til at dyr kan snakke, skrive og tenke på samme måten som mennesker. Bortsett fra det, mener jeg alle dyr er like, og derfor ikke som i boken hvor grisene ser på seg selv som bedre.

3.      Vis til sitat i teksten som henviser til problemer i ledelsen av det nye styret på gården.

Poenget med revolusjonen var å styrte styret til de overstående menneskene og ikke ha noen leder. Derfor støtes det på problemer når Napoleon blant annet sier at “alle spørsmål angående arbeidet på gården blir løst av en grisekomité”(38) og de sitter ikke lenger likestilt, fordi “Napoleon sitter på en opphøy plattform”(40) under søndagsmøtene. Revolusjonen mistet dermed hensikten.

Grisene ser på seg selv som bedre enn de andre dyrene, og gir seg derfor flere goder, som for eksempel da de “kommer over en flaske whisky”(71), men ikke deler med noen andre. Også det at de “bygger et skolerom”(74) bare for smågrisene.

4.      Vis til den historiske bakgrunnen for kampen mellom Snøball og Napoleon.

Historien viser til den russiske revolusjonen, hvor Napoleon er Stalin og Snøball er Lenin. Snøball var revolusjonslederen, på samme måten som Lenin, og Napoleon(Stalin) var hans etterfølger. De to karakterene i boken og de to politiske karakterene har begge et godt forhold i begynnelsen, men i bunn og grunn svært forskjellige meninger om styre/politikk.